web metrics

Bærekraftig kaffeproduksjon i Den dominikanske republikk


Rettferdig handel
Rettferdig bananplantasje
Nytt livsgrunnlag i handlekurven


Det er ikke lett å overleve som kaffebonde med to hektar jord, i alle fall ikke hvis en står alene og bare har det lokale markedet å selge til.

I Guarey i fjellene vest for byen La Vega i Den dominikaske republikk har 189 kaffeprodusenter organisert seg i sju produsentgrupper og dannet kooperativet Junta Campesina Monsenor Arnulfo Romero Inc. Det aller meste av produksjonen går til fairtrade-markedet. Og det gir ringvirkninger i lokalmiljøet.

Kaffeproduksjon er en sårbar geskjeft. Bøndene i Guarey dyrker kaffe på mellom 460 og 950 meter over havet. Jo lavere kaffen blir produsert, jo raskere modnes den, men til gjengjeld øker faren for skadedyr. Når en nærmer seg 1000 meter i høyden, modnes kaffen langsommere, men innsekter gjør mindre skade.

Området er fattig. Mange har gitt opp å overleve som småbønder og har dratt til en usikker tilværelse i utkanten av en større by, flest til Santo Domingo. En av lærerne på den lokale skolen forteller om hvordan flere av barna har det. Mange kommer fra hjem med arbeidsløse foreldre. Noen har over en time å gå hver vei til skolen. De må ofte legge ut på turen uten å ha fått frokost om morgenen, ganske enkelt fordi det ikke fins mat i hjemmet deres. Det hender at de besvimer i klassen. Læreren går ofte rundt i lokalmiljøet og spør folk om de vil gi mat som elevene kan få på skolen.

Gjør det mulig å overleve
Kooperativet ble dannet i 1988 for å beskytte rettighetene til produsentene og hjelpe dem til å selge produktene. I 1990 begynte de å eksportere til det italienske fairtrade-markedet. Nå selger de 1600 sekker i året gjennom det europeiske nettverket for rettferdig handel (1 sekk = 45,5 kg). 300 sekker av dårligere kvalitet går til det lokale markedet.

(Bildet: Kaffebønner som ligger til tørking. Jose Eduardo Henado (t.v.) er leder av kontrollkomiteen og Francisco J. Mendes er agronom.)

Verdensmarkedprisen på kaffe vipper rundt 80 USD pr. sekk til produsentene. Fairtrade-systemet garanterer en minstepris på 120 USD pr. sekk, og 5 USD til produsentenes felleskasse på toppen av dette (såkalt premium).

En av produsentene sier: - Hadde det ikke vært for fairtrade-markedet, hadde vi ikke greid å produsere kaffe her i dag. Men prisen er likevel ikke så god at vi kan overleve bare på kaffeproduksjon. De fleste av oss må ha annet arbeid i tillegg, som for eksempel å ha noen kyr eller produsere litt poteter og mais til det lokale markedet.

Det er flere kaffeprodusenter i nærheten av Guarey som ikke har et marked å selge til, og som ønsker å komme med i kollektivet. Hvis fairtrade-markedet i Europa kan utvides, vil det åpne muligheten for at flere kan komme med. Selv om dette kollektivet ikke leverer kaffe til det norske markedet, er situasjonen representativ for kaffeprodusenter andre steder som leverer til Max Havelaar i Norge.

Ringvirkninger i lokalmiljøet
Dulce Maria Leonardo er økonomisekretær i kaffekooperativet Monsenor Romero. Hun forteller hva premium-pengene er brukt til:

– Vi har bygd mottak hvor medlemmene kan levere kaffehøsten sin. Vi har to anlegg for å vaske kaffen og fjerne skallet på bønnene, og to tørkeanlegg. Vi har kjøpt to dieselaggregater, siden det ikke er strøm i området. Dessuten har vi bygd et kontor, kjøpt en lastebil til transport og forbedret infrastrukturen.

Dulce Maria Leonardo forteller detaljert for å understreke hva dette innebærer for lokalsamfunnet:

– Vi har reparert skolen og skapt mulighet for at også de fattigste barna kan få skolegang. Vi har også vært i stand til å hjelpe en annen skole i nærheten. Vi har bedret helsetilbudet her, og betaler medisiner for dem som ikke har råd til å betale selv. Noen innen kooperasjonen har fått hjelp til videreutdannelse, slik at vi kan bli dyktigere både når det gjelder produksjonsmetoder og bedring av kvaliteten på kaffen.

Videreutdanning
Økonomisekretæren er selv et eksempel på en som har fått videreutdanning betalt av premium-penger. Fellesinntektene forvaltes av et styre hvor det velges tre representanter for hver av de sju produsentgruppene. Styret møtes en gang i måneden for å ta stilling til hvordan pengene skal brukes, noe som blir avgjort ved flertallsvedtak. Det er et godt utbygd kontrollsystem for å sikre at alt skjer i rettmessige former.

Kollektivet håper de snart kan få råd til å investere i en sorteringsmaskin. Nå må de sende de tørkede bønnene et annet sted for maskinell sortering etter størrelse og vekt. Så tar de kaffen tilbake for den siste finsorteringen. Kvinner fra lokalsamfunnet gjør dette manuelt, og sorteringskriteriene varierer litt ut fra kundenes ønsker. Til slutt pakkes kaffen i sekker for eksport.

Kirkens informasjonstjeneste besøkte kaffekollektivet Monsenor Romero i februar 2005. Besøket var arrangert av Max Havelaar Norge. Den norske kirke er en av organisasjonene som står bak Max Havelaar her i landet.



Bilde t.h: Elever ved den lokale skolen i Guarey. Uten pengene fra fairtrade-handelen ville mange av elevene ikke kunnet gå på skolen.

Vidar Kristensen, Kirkens informasjonstjeneste
Liturgidatabase



Samarbeidspartnere

        

      

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Innhold Vi anbefaler

Samarbeidsråd menighet og misjon
Ecumenical Advocacy All.
Fairtrade Max Havelaar
UNAIDS
Vennskap Nord/ Sør
Initiativ for etisk handel


> Se flere lenker