web metrics

Gudstjenesteverksted


Gudstjenesteverksted
Dersom man har mulighet til å forberede en temagudstjeneste over lengre tid, kan gudstjenesteverksted være en fin måte å engasjere folk i menigheten. Her beskriver Sindre Eide hvordan man kan tilrettelegge et verksted. Teksten er hentet fra heftet Jeg var fremmed, utgitt av Kirkens U-landsinformasjon 1998.

Introduksjon
Forberedelsen til spesielle søndager kan godt gjøres i et gudstjenesteverksted, hva enten det gjelder søndagens høymesse (som f.eks. "Ung messe") eller en temagudstjeneste på kveldstid.

Deltakere og ledelse
I gudstjenesteverkstedet kan det delta fra 10-15 og opp til 40-50 personer!
Det kan være en ungdomsgruppe, konfirmanter, noen samtalegrupper - eller man kan rett og slett innby dem som har lyst til å være med. Det er positivt med en gruppe som er så forskjellig sammensatt som mulig, både med hensyn til alder, kjønn, bakgrunn og erfaringer. Både prest og kirkemusiker er viktige personer i verkstedet, avhengig av hva slags gudstjeneste som utarbeides. Forsøk også å innby noen "fremmede" til gudstjenesteverkstedet - innvandrere eller andre marginaliserte grupper. Nettopp disse kan ha mye å bidra med - sang og musikk, poesi, fortellinger, egne opplevelser og livserfaringer.
Gudstjenesteverkstedet må ha en leder som sørger for at opplegget blir fulgt skritt for skritt. Under gruppearbeidene (se nedenfor) er det lederens oppgave å gå fra gruppe til gruppe og gjerne gi impulser, informere litt om hva de andre gruppene holder på med etc.
Verkstedlederen leder også redaksjonsgruppen og fungerer i det hele tatt som "prosjektleder" med alt hva det innebærer, helt fra forberedelse av verkstedet til gudstjenesten er gjennomført!

Tid
Sett f.eks av en lørdag fra kl.10.00-14.00 én eller to uker før gudstjenesten skal holdes.
Det kommer sikkert til å gjenstå noe redigeringsarbeid etter selve verkstedet - og noe skal også øves på. Husk å avtale både hvem som tar ansvar for redigeringen/ferdiggjøringen av gudstjenesten og tid for øvelser. En gudstjeneste som er annerledes, krever ofte mer tid til forberedelse og øvelse enn man hadde regnet med! Sett også av tid til evaluering både når det gjelder versktedet og selve gudstjenesten.

Forberedelse til verkstedet
Vær nøye med forberedelse av lokalet og av materiell: Skal det være plass for flere grupper? Trenger dere flere rom - f.eks rom med piano og evt andre instrumenter? Skal kirkerommet være tilgjengelig under verkstedet? - f.eks. om det skal øves på drama, dans eller andre innslag som bør prøves ut i selve rommet...Hva trengs av bibler, salmebøker, gudstjenestebøker og liturgihefter, liturgiske byggeklosser i f.eks. Kirkeårspermen, og i bønnebøker - papir og blyanter, saks og lim, overhead og/eller tavle, musikkinstrumenter etc.Trenger dere kopieringsmuligheter underveis?

Metode

1. skritt: Alle deltakerne er samlet.


Velkomst og presentasjon - gjerne et par sanger, f.eks. "Da jeg trengte en neste" (NoS 707) eller andre sanger/salmer med samme tematikk.
Les også "Hvordan gjøre fremmede enda mer fremmede?". Denne kan eventuelt kopieres opp til alle, og dere kan samtale om hva dere vil gjøre for at den gudstjenesten dere nå skal forberede sammen, kan bli en gudstjeneste som inkluderer og gir trygghet, ikke minst til de fremmede som kommer. Les den eller de bibeltekstene som skal brukes i gudstjenesten. Alle må ha teksten - enten i bibler eller kopiert opp.Stillhet en liten stund med anledning til personlig refleksjon over teksten. Deretter samtale om hva denne teksten sier oss. Snakk sammen om hvilken plass denne teksten bør ha i gudstjenesten. Skal den deles opp, brukes på forskjellige steder i gudstjenesten, eller leses i sin helhet? Skal dette være prekenteksten? Spesielt "Tekst og prekengruppen" arbeider videre med dette (se nedenfor). Lederen sier noe om gudstjenestens hovedstruktur. Den kan skrives opp på tavlen eller alle deltakerne kan få et ark med god plass til å skrive (kladde) under hvert avsnitt.

Forslag til struktur:
1. VI SAMLES - ANSIKT TIL ANSIKT MED GUD OG HVERANDRE!
2. VI ROPER TIL GUD - Kyrie eleison (Bønnerop)
3. VI TAKKER OG LOVPRISER DEN TREENIGE GUD - Gloria (Lovsang)
4. VI LYTTER TIL GUD - forkynnelse av Guds ord
5. VI BER TIL GUD - menighetens forbønn
6. VI SAMLES VED GUDS BORD - dersom det skal være en gudstjeneste med nattverd
7. VI SENDES UT I LIVET - Velsignelse og utsendelse

NB! I denne delen av verkstedet arbeider alle gruppene (se nedenfor) med alle hovedelementene - velger salmer, bønner, tekster, symbolhandlinger, "bevegelser" og andre uttrykksformer til hver av dem.
NB! Hovedsaken under 1. skritt er at
· alle kjenner seg velkomne og inkludert i fellesskapet,
· alle er innstilt på å legge opp en gudstjeneste som er inkluderende,
· alle kjenner bibelteksten så godt at de tar den med seg inn i resten av arbeidet
· alle har klart for seg hovedstrukturen i den gudstjenesten man skal legge opp sammen.


2. skritt: Arbeid i verkstedgrupper


I tillegg til hver gruppes spesielle arbeidsfelt, fordeles blant gruppene arbeid med:

  • kirkerom (møblering, utsmykning o.l.)
  • eventuelle symbolhandlinger, felleshandlinger (som alle gudstjenestedeltakerne kan gjøre sammen) o.l.
  • vertskap, informasjon
1. gruppe: Tekst- og prekengruppe

  • Les teksten en gang til. Samle trådene fra plenumssamtalen om teksten.
  • Hvordan skal teksten brukes i gudstjenesten?
  • Er det andre aktuelle bibeltekster dere vil bruke?
  • Skal det være preken på ett sted - eller kan det tenkes en såkalt "oppdelt" preken - noe til inngangen? noe under kyriedel? på prekenens plass? som utgangsord?
  • Hvilken form skal prekenen ha? Hva slags virkemidler vil dere bruke for å aktualisere tekst og preken?
  • Skal gudstjenesten ha en predikant - skal f.eks. gruppen bruke en god del av tiden i verkstedet til å gi råd til predikanten om hva som skal sies?
2. gruppe: Sang- og musikkgruppe
  • Ta for dere Salmeboken, Salmer 1997 og eventuelle andre sangbøker, og sett opp en liste over salmer som passer til tema og tekst.
  • Sett opp en salmeliste (og andre ledd som skal synges): Til inngang - kyrie - gloria/lovsang - til teksten/prekenen - etter prekenen - forbønnsomkved - før nattverden - under nattverden - utgangssalme (NB! Salmelisten vil selvsagt bli justert i tråd med det de andre gruppene foreslår)
  • Andre musikkinnslag, korinnslag, solosang og så videre i gudstjenesten
3. gruppe: Bønnegruppe
  • Eventuell inngangsbønn
  • Formulere kyrierop på vegne av gruppen selv og andre, for eksempel "Gud, vi roper..... - et kyrieomkved kan synges mellom ropene.
  • Arbeide spesielt med forbønnen. Vurder Forbønn IV fra Gudstjenesteboken, eller bruk en annen forbønn (se f.eks. i bønnebøker, Kirkeårspermen o.l.). Hvilken form skal forbønnen ha? Bruke lystenning?
  • Hvordan skal menigheten inkluderes i forbønnen som deltakere?
  • Se på nattverdliturgien - spesielt med tanke på om det også her kan benyttes en bønn (f.eks. fra en søsterkirke) som knytter an til gudstjenestens tema.
  • Eventuell utgangsbønn
NB! Et alternativ til dette opplegget under 2.skritt kan være at dere deler inn gruppene etter gudstjenestens hovedstruktur; ett eller to hovedledd på hver gruppe.
3. skritt:

Plenum
Rapport fra hver av gruppene med etterfølgende avklarende spørsmål og samtale.
Under rapporteringen bør verkstedlederen skrive opp på tavlen/flipover stikkordsmessig det hver enkelt gruppe foreslår. Deretter en samtale som tar sikte på å komme et skritt lenger når det gjelder den gudstjenesten man skal holde. Ser dere noe som bør strykes, forandres etc ?
4. skritt:

Redigering
Velg en redigeringsgruppe: Verkstedlederen og en fra hver av de tre gruppene.
Denne gruppen får fullmakt til å sette opp gudstjenestens opplegg utfra de signaler som ble gitt i plenum (3.skritt). Gruppen tar også ansvar for hvordan kirkerommet skal møbleres, pyntes, kopiering av gudstjenesteprogram, bestemmer hvem som skal lese tekster etc.
Redigeringen kan gjøres etter at selve verkstedet er ferdig - men da må det avtales en ØVELSESDAG hvor alle verksteddeltakerne møtes og får tildelt sine oppgaver.
Dersom redigeringen foregår som en del av selve verkstedet, kan de andre deltakerne i mellomtiden spise lunsj og/eller gå inn i kirkerommet og synge gjennom alle de sangene som er foreslått til gudstjenesten. Eventuelt kan det begynne å øves på innslag som det allerede nå er klart skal være med.

Øvelse/ praktiske forberedelser
I tillegg til øvelse på enkeltinnslag er det nødvendig med en gjennomgang av gudstjenestens helhet, ikke minst for å være helt sikkert på overgangene fra ledd til ledd. Sett av god tid også rett i forkant av gudstjenesten - men unngå at det blir heseblesende. Avslutt alle øvelser senest 20 minutter før gudstjenesten begynner. La det være stille i kirkerommet mens folk kommer!

Lykke til!



Forbønnsverksted, forbønn IV
Den fjerde av høymessens forbønner gir i særlig grad rom for aktuelle bønneemner. På gudstjenester med internasjonale spørsmål eller miljø og rettferd som tema, vil det være helt naturlig å benytte seg av denne forbønnen. Du kan laste ned et Word-dokument med teksten til "forbønn IV" satt opp med plass til å skrive inn de aktuelle bønnene her. En gruppe kan godt arbeide sammen om forbønnen. Da kan dette arbeidsarket kopieres opp til alle. Det kan godt være noen fra gruppen som leser opp bønnene til de forskjellige avsnittene.

Dersom man har utarbeidet mange aktuelle bønneemner, kan bønnen lett virke for lang og omfattende med den avsluttende bønnen som presten ber i hvert avsnitt. I stedet for de lengre avslutningsbønnene, er det mulig å si "Det ber vi deg om, vår Gud og Far".

Det kan fungere godt å skifte ut "Herre, hør vår bønn" med et annet menighetsomkved (se nærmere i "Alternative forbønner i ordningen Høymesse", Verbum 1996). Når bønneemner som handler om solidaritet, miljø og menneskerettigheter er sterkt fremme i forbønnen, kan det være at det vil passe bedre med "Herre, miskunne deg" eller "Kyrie eleison". Se liturgidatabasen og andre kilder for slike kyrie-rop.

Illustrasjon: Halvard Johannessen

Liturgidatabase



Samarbeidspartnere

        

      

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Innhold Vi anbefaler

Samarbeidsråd menighet og misjon
Ecumenical Advocacy All.
Fairtrade Max Havelaar
UNAIDS
Vennskap Nord/ Sør
Initiativ for etisk handel


> Se flere lenker