web metrics

Seksualitet og kjærlighet

Dette kapittelet håper vi som står bak boka kan hjelpe ungdomsledere og kirkeledere til å ta tak i utfordringen fra Ungdommens kirkemøte om å snakke åpent og sant om seksualitet. Skitemålet er å legge til rette for opplegg der ungdommers historier blir hørt og tålt selv om de måtte bryte med kirkas offisielle holdning. Det kan være at du synes det er vanskelig eller problematisk å lytte til ungdommenes seksualitets- og kjærlighetserfaringer. Det kan være at du ikke hadde disse erfaringene selv da du var ung. Eller det kan være du er ung og har bestemt deg for å vente med samleie til ekteskapet. Vi som har skrevet boka tror at ungdommene vil sette pris på å få høre om hvordan og hvorfor du har tatt de valgene du har gjort. Vi tror det er mulig å snakke om å ville vente med samleie til ekteskapet, uten å gjøre det til den eneste aksepterte norm for ungdommene. Det er ikke å forvente at ungdommene skal fortelle åpent om sine tanker og holdninger, dersom du allerede har signalisert at deres erfaringer er ”ulovlige” for kristne.

Kritikk og frustrasjon
For noen år siden ble boken ”Sex, kjønn og kristen tro” av Åse Røthing utgitt. I denne boken møter leserne 22 jenter som har bakgrunn fra ulike kristne ungdomsmiljøer. Det har ikke vært mange åpne og sanne samtaler om seksualitet i deres ungdomsmiljøer. Røthing skriver at ”informantene er kritiske og frustrerte over lederens forkynnelse om seksualitet” (Røthing 1998:105).
Mari, ei av jentene, forteller at hun husker at de hadde temakvelder om seksualitet, men at det som ble sagt ikke angikk henne.
Vi hadde jo sånn temakveld; ”i dag har vi om sex”. (…) Det var sånn at presten satt der og fortalte hva Bibelen sa. Egentlig ikke om hva han mente. (…) Men jeg synes liksom aldri at det ble slik at det angikk meg, for de sa liksom ikke hvorfor vi eventuelt skulle være forsiktige eller…det var mer overflatisk. Jeg synes ikke at det gikk noe mer inn på meg, at det angikk meg på en måte, at det skulle komme til å gjelde meg (Røthing 1998:99).
 
Amalie, ei av de andre jentene, sier at hun skulle ønske at følelsene og interessen for ”hva kroppen din føler” ble møtt på en annen måte, ikke først og fremst med restriksjoner. Hun er sint på lederne og beskylder dem for å være årsak til at hun ”har vært redd for seksualitet veldig lenge…eller redd for ordet fordi det har vært noe stygt” (Røthing 1998:105).

Spørsmål om grensesetting
Røthing skriver at ”flertallet at informantene gir uttrykk for en viss frustrasjon, aggresjon eller skuffelse over ledernes behandling av temaet seksualitet. Noen er misfornøyde med både form og innhold. Andre er innholdsmessig på linje med lederne, men er kritiske til manglende konkretisering, nyanser og åpenhet”. Røthing fremhever at de hun intervjuet uttrykker en ambivalens når det gjelder konkretiseringen. ”På den ene siden latterliggjør jentene konkrete grenser for hvor på kroppen en har lov til å kjærtegne hverandre. På den andre siden spør tenåringene etter nøyaktige grenser og bedre klargjøring på hva som er ”synd” og ikke” (Røthing 1998:107).
Ungdommers ambivalens mellom å ønske og ikke ønske konkretiserte grenser kan brukes som en mulighet til å samtale med ungdommene om hvilke grenser de ønsker for sine liv. Det er ikke sikkert du skal besvare spørsmålet om hvor på kroppen det er ”lov” å berøre hverandre. Vi som har utarbeidet boken tror på å oppfordre ungdommene til å tenke gjennom sine egne grenser selv. Kanskje er det viktigste du kan gjøre er å stille spørsmål, og i mindre grad svare på spørsmål om grensesetting. Når det gjelder grensesetting i forhold til en jevnbyrdig kjæreste er det viktig at ungdommene komme frem til sine egne grenser. 
 
Seksuelle overgrep
Noen av ungdommene du er leder for kan ha opplevd eller opplever seksuelle overgrep. Det kan være veldig tøft for dem å være tilstede på en temadag eller lignende om seksualitet. Vi vil her gjøre deg oppmerksom på hvordan personer som har opplevd overgrep, kan oppfatte den tradisjonelle læren om at ”sex før ekteskapet er synd”.
 
Kirkens ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep har erfart at mennesker med bakgrunn fra kristne miljøer opplever skyld for overgrep som er blitt begått mot dem (Anstorp et al. 2003:44). Beate Indrebø Hovland skriver i boken ”Fra Skam til verdighet” ”at det i mange kristne miljøer snakkes generelt og unyansert om at all seksuell atferd som ikke finner sted innenfor ekteskapets rammer er synd”. Hovland mener at forståelsen av synd og skyld på seksualitetens område er blitt løsrevet fra forestillinger om hva som skader og hva som gavner. Synd og skyld er blitt tett knyttet til det utenomekteskapelige i seg selv. Koblingen mellom synd og skyld til det utenomekteskapelige kan medvirke til at de som har vært utsatt for seksuelle overgrep kan kjenne skyld over overgrepene, fordi overgrepene har skjedd utenfor ekteskapet. Det å knytte synd og skyld til utenomekteskaplig seksualitet har dermed svært uheldige konsekvenser for den som har vært utsatt for overgrep. (Anstorp et al. 2003:53-54)
 
Vi i arbeidagruppa vil på bakgrunn av erfaringene fra Kirkens ressurssenter fraråde at du knytter synd og skyld for tett til sex og samleie utenfor ekteskapet. Skylden for overgrep må plasseres der den hører hjemme, hos overgriperen. Den som har blitt utsatt for overgrep har ikke skyld. Ved å kommunisere dette så tydelig du kan håper vi at noen som har opplevd overgrep kan frigjøres fra sin følelse av skyld. 
 
Urørlighetssonen
Ungdommene du forholder deg til som leder har ulike positive og ulike uønskede erfaringer i forhold til seksualitet. På samme måte som for alle andre tilhører disse erfaringene intimsfæren. Når du tar initiativ til å ta opp seksualitet som tema beveger du deg inn i det som kan kalles ungdommenes ”urørlighetssone.” Den danske teologen Knud E. Løgstrup har formulert at:
 
Et elementært fenomen i vår tilværelse er at enhver av oss gjør krav på å være omgitt av en urørlighetssone. Vi setter oss imot at noe menneske bryter seg inn i den. Kilde: System og symbol, K.E. Løgstrup 1997 s.176. Oversettelse E. Tveito
 
Vi oppfordrer deg til å tenke på at du ikke kjenner hvor ungdommenes urørlighetssone går. Noen ønsker å dele mye av sine tanker og følelser. Andre vil holde alt for seg selv. Dette må selvsagt respekteres. Du må ta godt imot de fortellingene, følelsene og tankene ungdommene gir deg. Du må ikke presse dem til å si mer enn de selv vil. Et tips er å la ungdommene snakke i tredje person i forhold til dette temaet. Spørsmålsstillingene i dette kapittelet er mindre rettet mot hver enkelt person. Vi håper vi har laget et opplegg som gjør at dere kan få tatt opp viktige temaer, uten at noen føler at de har latt andre slippe inn i sin egen urørlighetssone. 
 
INTERVJU MED FEM UNGDOMMER OM SEKSUALITET

INTERVJU MED UNGDOMSLEDER OM Å VÆRE LESBISK-KRISTEN

FAKTABOKS

AKTIVITETER

BIBELEN OM SEKSUALITET OG KJÆRLIGHET
Liturgidatabase



Samarbeidspartnere

        

      

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Innhold Vi anbefaler

Samarbeidsråd menighet og misjon
Ecumenical Advocacy All.
Fairtrade Max Havelaar
UNAIDS
Vennskap Nord/ Sør
Initiativ for etisk handel


> Se flere lenker